Skip to main content

Hva skjuler seg bak fasaden – ikke bare min egen men de vi omgås. Hvor mange kjenner vi så godt at vi vet hva som skjuler seg bak fasaden? Og hva er den berømte fasade egentlig?

Er det utseende eller hvordan du bor, kanskje det er hvordan du oppfører deg som avgjør hva vi tenker? Er du positiv, oppriktig eller fremstår du som en annen. Kanskje det faktisk er mange som ikke har noen «fasade» men er seg selv og står for den man er – det tror jeg!

Disse store tankene som i grunn er litt ubetydelige, er jeg sikker på at mange av oss tenker litt på i ny og ne, noen mere enn andre…. Det å  brukte mye energi på å analysere andres ord og handlinger er sannsynligvis ikke godt anvendt tid. Som å tenke :  «hva mente hun egentlig», «sa jeg noe dumt i går», «snakket jeg litt for mye om meg selv»…  eller «jeg var kanskje litt for direkte»…

Jeg har jo egentlig en filosofi om at de fleste er go`hjerta og har nok med seg selv. De aller fleste mennesker tenker positivt og omtenksomme. Så den tiden jeg bruker på å analysere eller gruble på både mine og andres handlinger er rett og slett «waist of time» sett utifra min egen filosofi. Jeg har faktisk lært at dersom du grubler på noe mere enn 2 minutter er det ikke noe du får løst her og nå og da bør du gå videre. Dette prøver jeg å tenke på når jeg ligger våken og tankene går i spinn…

 

En annen sa til meg at dersom du gjør ditt beste, er snill og grei så er det ikke mere du kan få gjort med hva andre tenker om deg. Men er jeg snill og grei hele tiden… Jeg prøver jo og gjør så godt jeg kan, men de vanskelige tankene gjør også at jeg av og til kan bli litt usikker og da kan jeg både tenke og si ting som kan såre eller oppfattes feil.

Men så er det vel livet da, at vi bommer litt, har en dårlig dag, en god dag og av og til er vi alle litt vanskelige. Noen ganger tar vi feil valg, ofte tar vi riktige valg. Som oftest er vi en god venn og noen ganger kanskje en litt mindre god venn – men det er livet! Livet er fullt av  «ups and downs» og kanskje ikke så «rett frem» som man skulle ønske av og til.

 

Men vi er vel alle enige om at ingenting slår en god dag, en dag der alt stemmer og man er tilfreds. Det skal kanskje ikke så mye til heller. En helt vanlig dag der man er opplagt, får gjort det man hadde planlagt for dagen, menneskene du møter er positive – du er deg selv og nyter det!

I går kveld sa sønnen min på 11 år til meg, «dette var en skikkelig fin dag mamma». Jeg har gjort lekser for resten av uken, jeg spilte en bra fotballkamp, middagen var skikkelig god og boken jeg leser nå er så morsom – «håper jeg får flere slik dager» sa han. Smelt, da måtte jeg fortelle han at det kommer mange slik dager – den følelsen du har nå er magisk. Og du vet du kan selv sørge for at du får denne tifredse følelsen oftere. Men huske at noen ganger går det din vei mens andre ganger blir det ikke akkurat slik du hadde tenkt, men du kan prøve så godt du kan … Den tilfredsheten han oppblevde da han lå på sengen i går kveld er litt berusende – jeg kjenner den sprer seg inni meg her jeg sitter. Bare tanken på at han opplevde denne behagelige følelsen smitter over på meg – som mamma vil jeg jo så gjerne at barna skal ha det bra.

Men allerede nå ser jeg jo hvor påvirket barna mine på 9 år og snart 12 år er av omgivelsene sine. Det er ikke enkelt å vokse opp, var det enklere før? Kanskje ikke men, anderledes…  Tenker barna på «fasaden»,  at de skal fremstå anderledes enn hva de er for å bli likt eller for å holde noen sider av seg selv skjult? Ikke fordi andre dømmer de men fordi de selv kanskje ikke er så fornøyd med noe og dømmer seg selv? For det er kanskje derfor vi alle har en fasade, fordi vil så gjerne vil være noe annet….

Men da må vi huske på at vi er unike, ta vare på de fine sidene og jobbe med oss selv – ikke minst for å bli ett godt forbilde for våre barn men også for å kunne oppleve den gode tilfredse følelsen oftere. Vi må ikke vær så strenge mot oss selv – det er lov å leve, det er jo dette som er livet. Jeg skriver ikke dette for å gi råd til andre men for å overbevise meg selv – en utfordring som jeg til tider klarer å balansere riktig så bra!

Så hva er «bak fasaden» egentlig da – jo bare meg… Akkurat som jeg er,- full av «ups and downs» ….

*Kathrine